Guideline for Public Health Nurses – A Systematic Assessment of Credibility

Bakgrunn: Ifølge Helsedirektoratet overholder nasjonale faglige retningslinjer internasjonale standarder for troverdighet. Norske helsesykepleiere er lojale mot sin retningslinje, den Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenestene og helsestasjon for ungdom (NFR-HS), og de ønsker å jobbe kunnskapsbasert. Samtidig strever helsesykepleiere med å følge NFR-HS, da det er strenge føringer for det helsefremmende- og sykdomsforebyggende arbeidet som skal gjennomføres. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvordan anbefalingene i NFR-HS skal gjennomføres. Vi har undersøkt om NFR-HS overholder National Academy of Medicine sine standarder for troverdige retningslinjer.
Metoder: Vi benyttet National Guideline Clearinghouse Extent of Adherence to Trustworthy Standards (NEATS). Skåringsverktøyet inkluderer 15 kriterier som skåres enten dikotomt eller på en fempunkts Likert-skala. Tre av forfatterne vurderte retningslinjen individuelt, og grad av samsvar er beregnet med koeffisienten vektet T.
Resultater: Av totalt 87 anbefalinger er 1% (n=1) klassifisert som svake, 50,6% (n=44) som sterke, 33% (n=29) som forskrifter uten, og 14,9% (n=13) som forskrifter med kunnskapsbasert begrunnelse. Med utmerket interobservatørsamsvar (T=0,84) vurderes troverdigheten som lav for de fleste kvalitetskriterier. Kriterier knyttet til arbeidsgruppens sammensetning er oppfylt, mens kriterier som gjelder trinnene i kunnskapsoppsummeringen, eller samsvar mellom kunnskap og anbefalingens retning eller styrke, ikke er oppfylt. Totalt sett ble 29% av NEATS-kriteriene vurdert som oppfylt.
Diskusjon: I tillegg til inflasjonen i bruken av sterke anbefalinger uten kunnskapsgrunnlag inneholder retningslinjen en høy andel forskrifter i tilfeller der det ikke foreligger noen dokumentasjon om sannsynligheter for nytte og skade i det hele tatt. Slik blir grunnprinsippet for gradering av anbefalingens styrke snudd på hodet. Hvordan kan helsesykepleier forholde seg til forskrifter der det ikke foreligger noen dokumentasjon om sannsynligheter for nytte og skade i det hele tatt? I motsetning til retningslinjer fra internasjonale tilbydere har norske nasjonal faglige retningslinjer som mål å normere og regulere atferd i stedet for å fremme kunnskapsbaserte informerte beslutninger.
Konklusjon: Flertallet av anbefalingene i NFR-HS overholder i liten grad standarder for troverdige retningslinjer. Funnene tydeliggjør et dilemma for helsesykepleiere som skal jobbe kunnskapsbasert og samtidig følge en retningslinje som ikke er det. Tilbakeholdelse av kunnskap om usikkerheten knyttet til anbefalingene krenker sluttbrukerens rett til informasjon, som i dette tilfellet er barn, unge og deres familier. Noe som setter helsesykepleiere i vanskelige etiske dillemaer.