Risk and Resilience in Problematic Internet Use among Sámi and Non-Sámi Youths

Problematisk internetbruk (PIU), kjennetegnet av overdreven og vanskelig kontrollerbar bruk av digitale medier, er et økende folkehelseproblem blant ungdom og er assosiert med psykiske plager, søvnproblemer samt redusert sosial og skolemessig fungering. Samtidig er kunnskapen begrenset om hvordan sosiale og kulturelle faktorer påvirker ungdoms digitale atferd, særlig i urfolks- og distriktskontekster.

Dette prosjektet undersøker risiko- og beskyttelsesfaktorer for PIU blant samiske og ikke-samiske videregåendeelever i Finnmark, med særlig vekt på sosiale normer og etnisk identitet. Studien bygger på sosial normteori, som skiller mellom deskriptive normer (oppfatninger av hva andre gjør) og injunktive normer (oppfatninger av hva andre forventer eller godkjenner), samt etnisk identitetsteori, som belyser hvordan kulturell tilhørighet kan moderere ungdoms respons på normative forventninger, diskriminering og etnisitetsbasert mobbing.

Studien har et kvantitativt, tverrsnittlig design og vil inkludere elever fra alle videregående skoler i Finnmark (forventet N ≈ 1 400–1 500). Datainnsamlingen baseres på validerte måleinstrumenter for PIU, etnisk identitet og psykisk helse, supplert med nyutviklede og kulturelt tilpassede spørsmål om sosiale normer og positiv internetbruk. Spørreskjemaet tilbys på norsk og nordsamisk. Data analyseres ved hjelp av Partial Least Squares strukturell ligningsmodellering (PLS-SEM) og multigruppeanalyser for å undersøke forskjeller mellom samiske og ikke-samiske ungdommer samt modererende effekter av etnisk identitet. Prosjektperioden er 2025–2029.

Et sentralt bidrag i prosjektets oppstartsfase (2025–2026) er utviklingen av et helhetlig og kulturelt tilpasset spørreskjema for kartlegging av både problematisk og positiv internetbruk. Utviklingsprosessen har vært flerfaset og omfattet litteraturgjennomgang, teoretisk forankring, gruppeintervjuer med samiske og ikke-samiske elever, samt språklig og kulturell tilpasning. Spørsmål uten eksisterende nordsamisk versjon er oversatt ved bruk av frem–tilbake-oversettelse for å sikre begrepsmessig og språklig ekvivalens. Spørreskjemaet er pretestet og pilotert blant elever i Finnmark for å vurdere forståelighet, relevans og gjennomførbarhet, og resultatene er brukt til videre forbedring før hovedinnsamlingen.

Prosjektet vil gi ny, metodisk og kulturelt robust kunnskap som kan danne grunnlag for utvikling av kulturelt tilpassede screeningverktøy og forebyggende tiltak, og bidra til mer likeverdige og kontekstsensitive folkehelsetiltak for ungdom.