Barnehagen som tidlig intervensjons-agent i Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI)

Bakgrunn. Implementeringen av samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) har siden 2012 vært en sentral del av den nasjonale satsingen på tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid for barn, unge og deres familier i norske kommuner. Modellen består av en handlingsveileder, som utdyper prosedyrer for (tidlig) identifisering og tverretatlig samarbeid, og en stafettlogg, som fungerer som dokumentasjonsverktøy i den enkelte sak og utarbeides i dialog med foreldrene.
I perioden 2019–2024 ble BTI-modellen implementert i Sokndal og Eigersund kommune innenfor rammene av et aksjonsforskningsprosjekt finansiert av Folkehelseprogrammet. En av målsettingene – og som danner grunnlaget for denne delstudien – var å utforske ansattes handlingskompetanse og praksis i barnehager i arbeid med tidlig intervensjon. Metode.
Et sentralt metodisk grep i prosjektet var å dokumentere pågående kunnskapsdialoger gjennom flerstegs-fokusgrupper (FFG), der den samme gruppen utforsker et fokusert tema gjennom flere møter. Analysen i denne delstudien bygger på dokumentasjonen fra FFG-er med ansatte i barnehager fra åtte barnehager i Sokndal og Eigersund kommune i årene 2021, 2022, 2023 og 2024. Det ble gjennomført til sammen åtte fokusgrupper (to per år i hver kommune), med mellom ti og tretten deltakere i hver runde. Resultat. Deltakerne posisjoner barnehagen som en viktig agent i arbeid med tidlig intervensjon: «Vi som barnehage kan utgjøre en forskjell». De viser til en endring fra «vente og se» til tidligere handling ved bekymring. Barnehagens styrke knyttes til tett kjennskap til barnet og familien og daglig dialog med foreldre. Selv om barnehagene var kommet ulikt i bruken av BTI-verktøyene ved prosjektets slutt, opplever flere en reell praksisendring. De beskriver hvordan de nå bruker BTI-veilederen og setter inn flere interne tiltak før andre tjenester kontaktes, i motsetning til tidligere: «For ti år siden ringte vi bare PPT». BTI oppleves å gi arbeidet større tyngde og redusere personavhengighet. Samtidig peker de på at barnehagens potensial i tidlig intervensjonsarbeidet ikke er fullt utnyttet: «Barnehagen kunne fått til mye om vi bare fikk litt hjelp – vi kunne helt klart oppnådd mer». De beskriver hvordan mer tilgjengelig veiledning fra hjelpetjenestene kunne styrket deres muligheter til å bidra ytterligere. Deltakerne har gode erfaringer med stafettloggen, særlig i samarbeidet med foreldre: «Det er blitt normalisert å snakke med foreldre med én gang (ved bekymring)». Samtidig uttrykker de en frustrasjon over at hjelpetjenester ikke bidrar mer aktivt inn i arbeidet.
Konklusjon. Funnene tyder på at BTI har styrket barnehagens rolle i arbeidet med tidlig intervensjon, med både en holdningsendring og en tydeligere, mer systematisk praksis.