Kommuners bruk av levekårsdata på sonenivå. Eksempler ved bruk av Nabolagshelse

I flere utredninger er det pekt på kommuners behov for tilgang til levekårs- og folkehelsedata på mer detaljert geografisk nivå. Slike data gir viktig innsikt i den geografiske variasjonen i levekår og helse innad i kommunen, som ikke kan avdekkes gjennom aggregerte tall på kommunenivå. Dette gjør det mulig å identifisere både utfordringer og ressurser i ulike lokale områder, og gir bedre kunnskapsgrunnlag for prioritering av målrettede folkehelsetiltak. Inntil nylig har det vært ressurskrevende og kostbart å fremskaffe og analysere data på lavt geografisk nivå og det har manglet gode verktøy for analyse og visualisering som er direkte anvendbare i kommunalt oversiktsarbeid og planlegging på ulike geografiske nivåer.

Levekårssoner representerer et egnet geografisk nivå for å undersøke og framstille forskjeller i levekår og folkehelse innad i kommunen, vanligvis med et befolkningsgrunnlag på 1 500 til 3 000 innbyggere per sone. Nabolagshelse har, i samarbeid med Akershus fylkeskommune og kommunene i fylket, definert levekårssoner i hele fylket og har utviklet en digital plattform som samler, visualiserer og analyserer levekårs- og folkehelsedata på lavere geografisk nivå enn kommune, og samtidig tar hensyn til personvern. Plattformen gir for første gang tilgang til et bredt sett av levekårsindikatorer fra SSB på levekårssonenivå for alle kommuner i hele landet. Datasettene omfatter registerbaserte indikatorer knyttet til befolkningssammensetning, oppvekstforhold, økonomi, utdanning, tilknytning til arbeidsmarkedet og bosituasjon. I tillegg inneholder plattformen data om sosiodemografiske faktorer, helseindikatorer og aggregerte surveydata på lavt geografisk nivå.

I presentasjonen viser vi hvordan kommuner kan bruke registerbaserte sonedata til å identifisere ulikheter innad i kommunen og styrke kunnskapsgrunnlaget for folkehelseoversikt og planarbeid. Med eksempler fra Lillestrøm og Nes kommune demonstrerer vi hvordan plattformen kan brukes til å belyse konkrete problemstillinger, støtte tverrsektorielt samarbeid og gi beslutningsstøtte i kommunalt folkehelsearbeid. Erfaringene illustrerer hvordan geografisk detaljerte data kan bidra til å styrke plan- og oversiktsarbeidet i kommunene. Dette gir et bedre kunnskapsgrunnlag for å prioritere tiltak og ressurser, og til å utjevne sosial ulikhet i tråd med Folkehelselovens krav om kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Det vises også til hvordan metodikken kan overføres til andre kommuner.