Ungdoms perspektiver på spørsmål om psykisk helse og psykiske plager

Bakgrunn: Kartleggingsundersøkelser har vist en økning av selvrapporterte psykiske plager blant ungdom de siste tiårene, særlig blant jenter. Likevel er det uklart hva som er årsakene til denne utviklingen, da kunnskapen om hva psykiske plager representerer for ungdom er begrenset og uklar. Av den grunn er det også usikkert hva et høyt nivå av psykiske plager representerer for ungdom.

Hensikt: Hensikten med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan ungdom oppfatter, forstår og bruker begreper knyttet til psykisk helse og psykiske plager i hverdagen. Formålet var også å utforske ungdoms perspektiver på spørsmål om psykiske plager i kartleggingsundersøkelser og kjønnsforskjeller i psykisk helse.

Metode: Masteroppgaven benyttet en kvalitativ metode med utgangspunkt i en fenomenologisk tilnærming. Datamaterialet ble innhentet gjennom fire fokusgruppeintervjuer med ungdom i 15-årsalderen, og analysert ved bruk av tematisk analyse.

Resultater: Studien viste at spørsmål om psykiske plager i kartleggingsundersøkelser representerte ulike forhold og utfordringer i hverdagen med ulike alvorlighetsgrader. Ungdom uttrykte at stress og press knyttet til skole, for egen fremtid, stereotypiske kjønnsnormer, og rundt kropp og utseende var betydningsfulle forhold for ungdoms psykiske helse. Ungdom belyste også mulige kjønnsforskjeller knyttet til stress og press. Funnene viste at stereotypiske kjønnsnormer kunne påvirke gutters åpenhet og oppfatninger om egne psykiske plager negativt, mens jenter i større grad kunne oppleve stress og press knyttet til kropp og utseende. I tillegg indikerte analysen en normaliseringsprosess av psykiatriske begreper i ungdoms dagligtale. Selv om ungdom hadde innsikt i forskjellen mellom «normale» følelser og mer alvorlige psykiske lidelser, ble begreper som angst og depresjon brukt på en «ironisk» måte om hverdagslige situasjoner og utfordringer.

Konklusjon og implikasjon for helsefremmende arbeid: Egne funn tydeliggjør viktigheten av å utvikle måleinstrumenter for psykiske plager basert på ungdoms perspektiver på spørsmålene, slik at spørsmålene kan bli mer presise. Samtidig bør tolkningene av kartleggingsundersøkelsene ta høyde for at meningsinnholdet i ungdoms svar i stor grad er kontekstavhengig. I tillegg kan det å fremme ungdoms psykiske helsekompetanse være et sentralt mål i folkehelsearbeidet, da dette kan styrke deres evne til å forstå, håndtere og uttrykke psykiske plager på en hensiktsmessig måte. Helsefremmende arbeid bør etableres på tvers av ulike nivåer av helsedeterminanter og formes basert på ungdoms perspektiver på årsaker til psykiske plager, slik at tiltakene kan bli mer relevante og målrettede.