Bruk av Bedre tverrfaglig Innsats (BTI) i forkant av bekymringsmeldinger

Bakgrunn:
Utsatte barn og unge får ikke alltid hjelp tidlig nok, og manglende koordinering mellom tjenester skaper glippsoner. Samhandlingsmodellen Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) skal styrke kommunenes arbeid med systematisk tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og helhetlig oppfølging. BTI brukes på tvers av sektorer som barnehage, skole og helse i kommunene. Studien undersøker hvordan BTI brukes i forkant av offentlige bekymringsmeldinger i Eigersund og Sokndal, som har implementert BTI i perioden 2020–2024.

Metode:
Studien bygger på en kvantitativ analyse av 163 bekymringsmeldinger fra offentlige instanser, registrert over en periode på 2 år og 7 måneder. Elleve variabler inngår i datamaterialet, blant annet bruk av sentrale BTI‑elementer (handlingsveileder, stafettlogg og samarbeidsmøter), barnets alder, type bekymring, meldende sektor og barneverntjenestens konklusjoner. I denne sammenheng fungerer handlingsveilederen som en trinnvis støtte for ansatte ved bekymring for et barn, mens stafettloggen bidrar til oversikt, dokumentasjon og koordinering mellom involverte tjenester. Samarbeidsmøter brukes når flere tjenester må samordne tiltak og oppfølging. Dataene er analysert ved hjelp av frekvensanalyser og Chi‑square/Fisher Exact Test, og studien er gjennomført som del av et større aksjonsforskningsprosjekt knyttet til implementeringen av BTI i Eigersund og Sokndal kommune.

Resultater:
Bruken av BTI økte betydelig i perioden – fra 33 % (2021) til 84 % (2024). Bruk av handlingsveileder viser en klar og signifikant økning, mens stafettlogg og samarbeidsmøter forblir lavt og stabilt brukt. Det var ingen signifikant sammenheng mellom bruk av BTI og barnets alder, type bekymring eller tidligere mottatte meldinger. Funnene viser derimot en signifikant sammenheng mellom bruk av BTI og barneverntjenestens vurdering av bekymringsmeldingen, noe som kan tyde på mer systematisk arbeid og bedre kontinuitet før melding sendes.

Konklusjon:
Kommunene er godt i gang med å ta i bruk BTI, men elementer som krever tverrsektorielt samarbeid – særlig stafettlogg og samarbeidsmøter – er vanskeligere å implementere. Resultatene viser likevel at BTI kan bidra til mer strukturert arbeid før bekymringsmelding og bedre sammenheng i videre oppfølging. Det kan indikere større kontinuitet mellom tjenester og at melder i større grad treffer riktig terskel ved bekymring. Dette kan styrke tidlig innsats og gi utsatte barn mer helhetlig og koordinert hjelp, i tråd med målsetningene for oppvekstarbeidet. At BTI modellen har sammenheng med barneverntjenestens vurdering av meldinger viser hvordan gode systemer kan kan gi økt kvalitet og kontinuitet – og støtte en helhetlig tilnærming i arbeidet med barn og unge.