Voksenrollen i Oppdalsfotballen – En veiledningsmetode for trenere i barneidrett

Bakgrunn
Idretten er en sentral nærmiljøarena for barn og unge og tilbyr fysisk aktivitet, fellesskap og mestring. Samtidig viser erfaring at kvaliteten på relasjonene mellom trenere, foreldre og barn er avgjørende for barns trivsel og psykiske helse. Kommune har identifisert psykisk uhelse, rus og utenforskap som sentrale utfordringer, og ser idretten som en viktig arena for å styrke den psykiske helsa, samt forebygge utenforskap. Barnefotballen, som når store deler av barnebefolkningen, ble derfor valgt som satsingsområde for å utvikle en veiledningsmodell som styrker treneres relasjons- og samspillskompetanse. Intervensjonen er godt implementert og gjennomføres nå sjuende året på rad, noe som indikerer at den er vellykket.
Beskrivelse av tiltaket
Intervensjonen «Voksenrollen i Oppdalsfotballen» er et prosjekt i Program for folkehelsearbeid og ble utviklet av Oppdal kommune i samarbeid med NORCE og NTNU RKBU. Det gjennomføres som tre samlinger med faglig input, refleksjon, videoanalyse, praktiske øvelser og utprøving mellom samlingene. Modellen er inspirert av De utrolige årene og overført til idrettens kontekst. Det visuelle verktøy trenerpyramiden er sentral og sammenlignes med en kostholds pyramide. Det nederste nivået, relasjonsbygging og positiv forsterkning brukes mest, etterfulgt av struktur, regler og håndtering av uønsket adferd, som ligger på toppen av pyramiden.
Resultater
Evalueringer viser endringer på flere nivåer. Trenergruppen opplever økt teamfølelse, økt motivasjon og trygghet, samt mer samkjørt praksis, noe som gir økt stabilitet for barna. Trenerne rapporterer mer systematisk relasjonsbygging, økt bevissthet om «mikrohandlinger» og bedre kjennskap til hvert barn. Bruken av spesifikk ros har økt, og beskrives som motiverende og mestringsbyggende for barna. Kommunikasjonen er blitt tydeligere, med enklere beskjeder og bedre struktur. Humor brukes mer bevisst som relasjonsverktøy. Trenerne opplever at egen praksis «smitter» til lagkulturen og gir mer inkluderende samspill mellom barna. Tiltaket har gitt en Vi-følelse blant barna og trenerne.
Implikasjoner
Veiledningen fremstår som et lavterskel og helsefremmende tiltak, som styrker kvaliteten i barneidretten og bidrar til økt sosial trygghet, inkludering og psykisk helse. Ved å styrke relasjon - og samspillskompetansen hos voksne i frivillig sektor styrkes lokalsamfunnet, og fellesskapsorienterte verdier fremmes i en tid med økende individualisering. Tiltaket ser også ut til å styrke trenernes trygghet og bidrar til bedre rekruttering og lavere frafall blant både trenere og barn. Modellen har potensial for varige strukturelle forbedringer fordi kunnskapen forankres i hele trenermiljøet, og erfaringene peker mot overføringsverdi til andre idretter og kommunale satsninger.