Hvordan bruke folkehelseprofiler og statistikk for innsikt i sosial ulikhet

Bakgrunn
Sosial ulikhet påvirker muligheter for utdanning, helse og deltakelse i samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Kommuner og fylkeskommuner etterspør i økende grad kunnskap om hvordan levekår, helseutfall og risikofaktorer fordeler seg i egne befolkningsgrupper – for eksempel hvor mange som fullfører videregående opplæring, og hvordan fullføringsgraden henger sammen med sosioøkonomisk bakgrunn. For å kunne drive målrettet og systematisk folkehelsearbeid trengs det gode og tilgjengelige verktøy. Helsedirektoratets verktøy: folkehelseprofiler, oppvekstprofiler og statistikkbanken Folkehelsestatistikk, gir et bredt og detaljert kunnskapsgrunnlag for å forstå både status og utviklingstrekk i befolkningens helse og levekår, med særlig relevans for sosial ulikhet.

Beskrivelse av verktøyene
Helsedirektoratet har utviklet et samlet sett av verktøy som skal støtte kommuners og fylkeskommuners folkehelsearbeid generelt og oversiktsarbeid spesielt, jmf. Folkehelseloven. I statistikkbanken Folkehelsestatstikk presenteres over 100 ulike tall om befolkningen, levekår, oppvekst, fysisk og sosialt miljø, helse og levevaner for hele landet, fylker, kommuner og bydelene i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Statistikkbanken gjør det mulig å bryte ned statistikken i ulike aldersgrupper, kjønn eller på levekårssoner, i tillegg til utvikling over tid. Folkehelse- og oppvekstprofilene gir et øyeblikksbilde av tilstanden i kommunen eller bydelen og tilbyr muligheten til å sammenligne det lokale nivået med fylkes- eller landsnivået.

Hvordan kan verktøyene brukes
Vi presenterer hvordan folkehelseprofiler, oppvekstprofiler og statistikkbanken Folkehelsestatistikk kan brukes til å belyse sosial ulikhet i helse og levekår på en praktisk og anvendbar måte. Verktøyene tilbyr muligheter for å sammenligne tall mellom kommuner og fylker, og mot nasjonale nivåer, og gir informasjon om utviklingstrekk. Ved å bryte ned tall etter sosioøkonomisk bakgrunn som utdanningsnivå eller innvandringsbakgrunn kan verktøyene benyttes til å belyse sosial ulikhet lokalt eller nasjonalt. Kommune- eller bydelsnivåer kan skjule stor sosial ulikhet. Ved å dele kommunen inn i levekårssoner kan fininndelt statistikk om bo- og levekår avdekke mønstre av geografisk ulikhet innad i kommunen. Sammen kan verktøyene bidra til å identifisere trender over tid og til å avdekke grupper som står i risiko for dårligere levekår og muligheter.

Konklusjon
Helsedirektoratets statistikkbank og folkehelse- og oppvekstprofiler er tilgjengelige og brukervennlige verktøy som gir innsikt i befolkningens helse, levekår og levevaner. Verktøyene gjør det mulig å identifisere sosial ulikhet og styrker kunnskapsgrunnlaget for målrettet, systematisk folkehelsearbeid lokalt og nasjonalt.