Videreutdanning i systematisk folkehelsearbeid: kompetanse for framtiden

Systematisk folkehelsearbeid forutsetter struktur, langsiktighet og et solid kunnskapsgrunnlag for å sikre effektive og bærekraftige tiltak. Pandemier, klimaendringer, en aldrende befolkning og økende sosiale ulikheter har gjort forebyggende og helsefremmende folkehelsearbeid mer relevant enn noen gang. For å møte disse utfordringene og bidra til å styrke kompetansen for folkehelsearbeid i Norge, på lokalt-, regionalt- og nasjonaltnivå, har Universitetet i Innlandet utviklet en ny videreutdanning i systematisk folkehelsearbeid (60 stp.) med oppstart høsten 2026.
Dette tverrfaglige studiet er rettet mot å omsette kunnskap til praksis. Det adresserer sentrale utfordringer i dagens folkehelsearbeid, blant annet fragmentering og manglende koordinering. Gjennom en tverrfaglig og forskningsbasert tilnærming vektlegges bruk av epidemiologisk kunnskap, plan- og styringsverktøy, evaluering av tiltak samt forståelse av folkehelsearbeid fra et helse-i-alt-vi-gjør-perspektiv. Målet er å stimulere til kritisk tenkning og aktiv deltakelse, slik at studentene utvikler forståelse for hvilke faktorer som påvirker helse og levevaner, samt muligheter og utfordringer i arbeidet med befolkningens og planetens helse.
Studiet er samlingsbasert og kan tas på heltid over ett år eller deltid over to år. Studiet kvalifiserer studentene til å søke direkte opptak til 2.året på master i folkehelse og helsefremmende arbeid, for de som ønsker å utvikle sin forskningskompetanse ved å bygge videre på videreutdanningen med ett ekstra år. Studiet er åpent for alle som har en bachelorgrad eller tilsvarende med en fordypning på minst 80 studiepoeng innenfor flere fagområder som samfunnsvitenskapelig-, helse- og sosialfag, idretts- eller pedagogiske fag. Mange utdanningsbakgrunner og yrker kvalifiserer for opptak, blant annet lærere, fysioterapeuter, farmasøyter, sosialarbeidere, tannpleiere, ledere, sykepleiere, og samfunnsaktører i alle sektorer og nivåer som arbeider med menneskers helse i ulike livsfaser og situasjoner.
Fullført videreutdanning bidrar for stillinger i offentlig forvaltning, private virksomheter og frivillige organisasjoner som arbeider med folkehelse på tvers av sektorer, og kan styrke kompetansen til personer i folkehelsestillinger som ikke har formell folkehelseutdanning. Studiet er svært relevant for sektorer der folkehelseperspektivet kan integreres, blant annet by- og stedsutvikling, digital tjenesteutvikling, arbeidsliv, bærekraftig næringsutvikling og samfunnsinnovasjon.
Framtidens folkehelse forutsetter systematikk, kunnskapsdeling og samarbeid. Studiet styrker kompetansen til å koble folkehelse, bærekraft og innovasjon og gjøre studentene i stand til å utvikle løsninger som fremmer helse, deltakelse og bærekraft i møte med komplekse samfunnsutfordringer.