Hvordan bidrar mellomromsaktøren Idrettshoder til mer samarbeid om folkehelse?

Bakgrunn:
Skole og idrett er viktige oppvekstareaner, og vil ha stor nytte av å samarbeide.

Rammeplanen slår fast at SFO skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme bevegelsesglede. Ved å samarbeide med sitt lokale idrettslag kan SFO tilby variert idrettsaktivitet med god kvalitet.

Deltakelse i idrett er viktig for folkehelsen, men det er sosial ulikhet i hvem som deltar. Idrettens mål er å inkludere “flest mulig, lengst mulig”. Ved å samarbeide med sine nærskoler kan idrettslag inkludere flere.

Samarbeid mellom skole og idrettslag er ofte tilfeldig og avhengig av ildsjeler. Noen steder er forholdet mellom skole og idrettslag preget av gjensidig skepsis. Skolen opplever at idretten ønsker innpass for å “reklamere” for sine tilbud. Idretten, på sin side, opplever å møte en stengt (skole)dør.

Beskrivelse av prosjektet:
“Alle” snakker om mer samarbeid. Men noen må ta initiativet, noen må ha kunnskap om hvordan samarbeidet skal struktureres og noen må drive det fremover.

Mellomromsaktøren Idrettshoder utvikler, tester og implementerer en modell for hvordan skoler og idrettslag kan samarbeide i praksis.

Målet med samarbeidet er å (i) tilby gratis idrettsaktivitet i SFO, (ii) bidra til variasjon og kvalitet i tilbudet på SFO, (iii) inkludere flere barn i idrettslaget og (iv) sikre relevant praksis for elever på vgs idrettsfag og helse- og oppvekstfag.

Resultater:
Per våren 2026 har Idrettshoder etablert tette og forpliktende samarbeid basert på Idrettshoder-modellen mellom 13 barneskoler, 2 videregående skoler og 6 idrettslag i Oslo og Tønsberg.

I løpet av skoleåret får alle elever på 1.-4. trinn på 13 skoler - rundt 2600 barn - tilbud om å delta på gratis idrettsaktivitet i SFO. Rundt 800 barn deltar hver uke. I løpet av skoleåret har 50 vgs-elever praksis i prosjektet.

Det er daglig kontakt mellom aktivitetsleder i idrettslaget og leder for SFO, og ledelse i skole og idrettslag har faste møter.

Hva vi har lært:
Det trengs mellomromsaktører som kan fylle “strukturelle hull” mellom skole og idrett (eller helse og idrett, eller skole og kultur, osv). Som mellomromsaktør tar Idrettshoder ansvar for å koordinere, administrere og følge opp. Dette ansvaret faller ellers mellom flere stoler.

Å ha en strukturert modell for samarbeid gjør det enklere for skoler og idrettslag å inngå partnerskap. De trenger ikke å finne opp (samarbeids)hjulet på nytt.

Skolen kan ikke ha ansvar for å inkludere barn i fritidsaktiviteter, og idrettslag tuftet på frivillighet kan ikke ha ansvar for et aktivitetstilbud i SFO (kl 13.30-16.30). For å utnytte potensialet for folkehelsearbeid som ligger i skjæringspunktet idrett/skole trengs nye samarbeids- og organisasjonsmodeller. Mellomromsaktører som Idrettshoder er en mulig løsning.