Flere i arbeid - målrettet system arbeid for å redusere barrierer for unge og arbeidsgivere

Det beste grepet vi kan ta for å redusere ulikheter og fattigdom er å få flere i arbeid. Arbeidsplassen er en viktig sosial arena og et sted der en kan være en ressurs i et fellesskap. Det gir mestring og tilhørighet, og det forebygger ensomhet og psykisk uhelse. Flere muligheter i arbeidslivet er også god integrering.

Retter vi innsatsen mot unge blir dette også en investering i kommende generasjoner. Barn som vokser opp i familier hvor ingen av foreldrene er i jobb, har generelt færre muligheter og flere utfordringer. Det er også høyere risiko for at de ikke fullfører skolen og kommer i jobb, sammenlignet med barn som har minst én foresatt i arbeidslivet. Programmet Flere i arbeid i Kristiansand er et svar på dette utenforskapet, og et eksempel på hvordan arbeid, utdanning, helse og næringsliv kan kobles sammen på nye måter.

Flere i arbeid har vært et femårig program (2021-2025). Her har Kristiansand kommune, Agder fylkeskommune, Nav, næringsliv og akademia samarbeidet tett over tid med å utfordre, endre og forbedre systemet slik at det blir enklere for unge å komme i arbeid, gjennomføre videregående opplæring, og enklere for arbeidsgivere rekruttere. Programmet er nå avsluttet, sluttrapporten foreligger, og samarbeidet er videreført i ordinær drift.

På Folkehelsekonferansen vil vi gjerne presentere hvordan langsiktighet, politisk støtte, forpliktende samarbeid på tvers av sektorer, og et felles tankesett kan skape mer helhetlige kvalifiseringsløp for den enkelte og systematisk samarbeid med arbeidslivet. I Flere i arbeid har sentrale grep vært én vei inn for arbeidsgivere, tettere kobling mellom opplæring og arbeidsliv, bedre koordinering av tjenester, og systematisk involvering av næringslivet som en aktiv part i folkehelsearbeidet. Erfaringene viser at arbeid ikke bare er et mål, men også et virkemiddel for bedre helse, økt mestring og sosial tilhørighet.

Samtidig har programmet avdekket barrierer knyttet til regelverk og prioritering av virkningsfulle tiltaksom ikke kan løses lokalt alene. Erfaringene peker derfor på behovet for nasjonale løsninger som i større grad støtter tverrsektorielt samarbeid og prioritering av helhetlige inkluderingsløp. Dette ønsker vi å formidle på Folkehelsekonferansen, og ser konferansen som en anledning til å påvirke nasjonale myndigheter.

Bidraget retter seg mot kommuner, fylkeskommuner, statlige aktører og samarbeidspartnere som ønsker å utvikle nye veier til deltakelse og mestring. Målet er å inspirere deltakerne til å ta initiativ til lignende satsinger i egne regioner – og vise hvordan arbeid kan brukes mer systematisk som et helsefremmende og inkluderende folkehelsetiltak.