Hjertet slår litt saktere i 30 km/t – Kunsten å endre en lov

Å senke farten der vi bor og ferdes er bra for folkehelsa; økt trygghetsfølelse får flere til å gå og sykle, lufta blir renere og støynivået går ned. Vi får triveligere nabolag med færre ulykker og mer fellesskap. Syklistforeningen deler hvordan vi jobber for å lovfeste 30 km/t i by og tettbygd strøk.

Når barn kan gå og sykle trygt til skole og aktiviteter gir det økt frihet og skaper gode vaner for resten av livet. Det nasjonale målet er at 80 prosent av elever uten skoleskyss, skal gå eller sykle. Barnas reisevaneundersøkelse viser at 64 prosent gjør det i dag. 1 av 5 kjøres til skolen, og hovedårsaken er at det oppleves for farlig å gå eller sykle.

I dag er den generelle fartsgrensen i byer og tettbygde strøk 50km/t – det er for høyt. I årevis har foreldre jobbet med å få lokalpolitikere til å senke farten der de bor. 30km/t bør bli generell fartsgrense, med mulighet til å heve den enkelte steder.
I 2025 rapporterte Transportøkonomisk Institutt erfaringer fra europeiske byer og land som har innført 30 km/t. De fant at lovendringen fikk bred støtte og at antall ulykker og dødsfall gikk ned i alle regioner. I Edinburgh sank ulykkestallene med 40%, mens Wales hadde 28% færre trafikkskadde første året. Alle byer som målte, fant reduksjon i støynivå og selvrapporterte helseplager fra støy. Flertallet fikk også bedre luftkvalitet.

De færreste fikk med seg at Revidert vegnormal N300 Trafikkskilt var på høring i 2025, men den berører de fleste. Innpakket i teknisk språk handlet det blant annet om fartsgrensene der vi bor. Syklistforeningen engasjerte folk og organisasjoner i hele landet med underskriftskampanje, aviskronikk, samlet faglige argumenter og søkte allianser med alt fra Norsk trafikkskoleforbund til Naturvernforbundet og Kreftforeningen. Og resultatet? Statens vegvesen fikk massiv respons på høringen. Samtlige var positive til høringsforslaget om utstrakt bruk av 30 km/t som fartsgrense. Vi tar dette som en liten seier for trygghet og folkehelse, men vi er ikke fornøyde før selve veitrafikkloven endres. Det skal ikke være en skjønnsmessig vurdering som avgjør om barn kan sykle til skolen eller om personer med kols kan gå ut på vinteren. Sammen får vi endret loven!